Skisseprosjekt – første fase i arkitektprosessen

Målet med skissefasen er å bli enige om formen på huset, plasseringen på tomten og en veldig grov romfordeling. I etterkant når man har gjennomført prosessen så virker dette veldig lett og relativt rett frem, men når man tar en tomt og starter med helt blanke ark så er det derimot muligheter for mange alternativer og diskusjoner!

Skikkefasen for oss ble delt opp i følgende diskusjonsområder:

  1. Analyse av sol og vind
  2. Form
  3. Plassering
  4. Utleiedel integrert eller selvstendig?
  5. Alternativer for buffersone/drivhus
  6. Plankonsept (Romprogram)
  7. Forslag som tas inn i forprosjekt

Analyse av sol og vind

En av de viktigste forutsetningene for at huset vi planlegger skal produsere nok strøm til å være et nullutslippshus er at det har nok energihøsting. Energihøsting kan gjøres på mange forskjellige måter, solcellepaneler, vindturbiner osv, men for oss er det nok mest aktuelt med solcellepaneler. For å sikre at solcellepanelene har optimal retning og vinkling mot solen er dette det aller første steget vi begynte med, en solanalyse av tomten for å se hvordan huset skulle utformes for å sikre best mulig solforhold. Vindanalysen er ikke for produksjon, men for å passe på man tar hensyn til flere faktorer enn kun sol når man planlegger huset. Bygger man f.eks et hus i et veldig utsatt område for mye vind kan dette føre til at optimal plassering for sol fører til en veldig utsatt plassering for vind, noe som ikke er spesielt hensiktsmessig.

Timer med sollys 21 februar
Timer med sollys 21 mars
Timer med sollys 21 mai
Timer med sollys 21 juni
Vindanalyse Hakadal -> Rotnes

Vindanalysen viser at mesteparten av vinden passer gjennom dalen på Rotnes og ikke direkte treffer eler påvirker huset vårt, dette innebærer at vi kan planlegge optimalt for sollys isteden!

Form

Hvordan skal så huset se ut? Architects to the rescue! Det viste seg fort at form på huset ikke kun bestemmes utifra hva man synes er fint eller kunsteriske innfall fra arkitekten.. Man kunne også kanskje tro at jeg nå fikk bruk for termodynamikken jeg tok på NTNU, men jeg hadde ikke mye å tilføre diskusjonen foruten “den likte jeg” eller “den likte jeg ikke så godt”… Men her var Dan og Marco hos Haugen/Zohar godt forberedt og lærte meg blant annet et nytt arkitekturord, Lamell. Vi vurderte tre typer former, blokk, lamell og tun som utgangspunkt for videre detaljeringsdiskusjoner. Den mest energieffektive formen er blokk, men lamell viste seg å passe bedre på tomten vår. Tun var lenge en favoritt, men med en magefølelse for at dette kom til å øke kostnadene og at overflateområdet ble større og dermed energieffektiviteten lavere så endte vi opp på formen Lamell.

Referanseformen, den mest kompakte formen er en kube med like sider.
Formen vi endte opp med å velge. En lamell har et godt forhold mellom overflate og volum.
Vi vurderte kube, men den hadde sett for rmonolittisk ut på tomten vår og mest sannsynlig veldig dominerende.
Tun var et godt alternativ og åpnet for mange gode uteromsløsninger, men kostnad og energieffektvitet kom dårligere ut.

Plassering

Her endte vi opp med å skyve huset lengre mot den motsatte enden av tomten enn det parkeringen er per i dag. Dette betyr som man kan se på bildene under at huset flyttes og det gir en mye hage med godt sollys enn det vi har i dag. Dette muliggjør også en potensiell oppdeling av tomten på et senere tidspunkt hvis vi har behov for mer penger eller ikke ønsker en like stor hage. Dagens hus er plassert midt på tomten og alternativet vi endte opp med gir oss mye større muligheter for å gjøre store grep med uteområdet når vi får penger til det om leeeenge..

Dette er den eksisterende tomtebeskrivelsen for dagens situasjon.
Bilde av dagens hus og plassering
Her er de tre alternativene som vi endte opp med hvor det som gikk seirende ut var det øverst til venstre.

Utleiedel integrert eller selvstendig?

En av kravene som vi la til grunn i arkitektforespørselen vår var at huset skulle ha en utleiedel. Dette var av to grunner:

  1. Vi så på det som en måte å sikre en inntekt samt øke det mulige budsjettet for husbygging. En ca utleie på 10 000 kr i måneden gir ca 2 millioner ekstra i lån med dagens renter.
  2. Vi har såpass stor tomt at det rett og slett føles feil å sitte på det på egen hånd. En utleiedel er en mulighet for å fortette uten å selge deler av tomten eller bygge tomannsbolig som gjør at man på et senere tidspunkt kan bestemme selv om man vil leie ut eller ikke.

Det store spørsmålet var hvor vi skulle ha utleiedelen.. Prosessen med arkitektene gikk kort oppsummert i denne rekkefølgen:

  1. Arkitektene foreslo et par løsninger med utleiedel i ulike deler av huset samt et forslag på å gjøre om annekset som vi allerede har stående på huset til utleiedel.
  2. Vi synes alternativet med uteleiedel i annekset var veldig interessant og gikk videre med det.
  3. Vi utforsket muligheten for å bygge ut annekset med ulike alternativer samt å bruke det som midlertidig bolig for oss mens vi bygde huset.
  4. Nøyere beregninger og utforskning viste at alternativet med å bygge ut annekset ble for dyrt og vanskelig og vi var tilbake til punkt 1 igjen.
  5. Vi bestemte oss endelig for plassering av utleiedel. Det ble i andre etasje mot vest på tomten som vist i det første bildet under.
Utleiedel alternativet som vi endte opp på.
Et eksempel på et annet alternativ for plassering av utleiedel
Visning av området som anses som tilhørende utleiedelen.
Muligheten som åpnet seg men ble forkastet med å bruke annekset som utleiedel

Alternativer for buffersone/drivhus

En av de elementene som vi også fokuserte på i arkitektforespørselen vår var et drivhus. Vi hadde i første omgang tenkt oss et drivhus som var delvis integrert med huset, litt tilsvarende hva Aktivhus har gjort med sine Shelterhus som vist på bildet under. Disse husene har det blitt satt opp mange av i Hurdal økolandsby.

Shelter aktivhus med drivhus integrert. FOTO: ALLE TOM KOLSTAD

Vi diskuterte drivhustankegangen med arkitektene og kom etterhvert frem til noen mulige alternativer som man kan se under. Drivhusideen ble plutselig noe sentralt i hele arkitektprosessen, noe som var spennende og utfordrende med tanke på at vi ikke akkurat har vært så flinke til å gro frem noe grønt så langt i huskarrieren vår.. Dan, Marit og Marco så på drivhuset som en buffersone i huset som kunne fungere som husets hjerte, en utvidet stue/oppholdsrom, en levende inngang og potensielt en klimatisk pute for omverden. Vi syntes dette hørtes spennende ut og kjørte på med det som startet som en tanke om et lite drivhus med utgang fra kjøkkenet til det som endte opp som hjertet i huset.

Alternativ 1 buffersone: Her var vi redd for at arealet til selve drivhuset ble for lite og at det ville ende opp som en lang gang på utsiden av huset.
Alternativ 2 buffersone: Dette er alternativet vi gikk for, mye på grunn av at det ville være sentralt i huset og at det ikke ville ha varmetap mot tre av veggene.
Alternativ 3 buffersone: Dette ble forkastet grunnet større varmetap mot utsiden.

 

Plankonsept (Romprogram)

I denne fasen var det ikke snakk om å lage ferdige romplaner, men heller finne ut hvilke rom vi ønsket og hvor store vi ønsket de skulle være sånn ca. Dette arbeidet hadde vi startet mens vi skrev Arkitektforespørselen vår og kunne nå detaljere videre. Målet var å finne minimum antall rom med flest mulige bruksområder slik at behovet til familien var dekket. Listen fra arkitektforespørselen så slik ut:

  • 2 bad – et i tilknytning av hovedsoverommet + gjestetoalett.
  • 3 soverom.
  • 1 kontor/gjesterom
  • 1 multibruksrom trening/gjesterom
  • Vaskerom
  • 2 innganger, en vanlig og en i tilknytning til vaskerom/bod/tørkerom.
  • Tv-stue
  • Stue
  • Kjøkken med spisskammers
  • Teknisk rom, knutepunkt for alt av teknolig i huset inklusive IT, solcelleutstyr eventuelt vannbåren varme osv.
  • Utleiedel med egen inngang

Etter de første diskusjonene med arkitektene så det første utkastet slik ut:

Første utkast på hvilke rom og størrelsen på de.

Dette førte til at man kunne lage en rekke med utkast på hvordan de ulike rommene kunne fordeles i huset for å skape et utgangspunkt for videre diskusjon. Vi endte opp med nærmere 10 slik utkast men har kun lagt ved det som vi gikk videre med under:

Alternativet for romfordeling som vi gikk videre med til neste fase i prosessen.

Forslag som tas inn i forprosjekt

Etter endt skissefase stod vi da igjen med:

  • Plassering på tomt
  • Plassering av utleiedel
  • Form på huset
  • Ca beskrivelse av rom og størrelse

Skissefase done, neste stopp forprosjekt og søknad til kommunen!