Zero Emission Building ZEB

Vårt valg av miljøstandard – ZEB-OM

Boliger har et stort potensiale for å være svært delaktige med å redusere klimautslippene både nasjonalt og for hver enkelt beboer. Utslippet til en bolig kan måles av to faktorer, utslipp knyttet til byggingen av huset inklusive materialer og bruken av boligen over livsløpet til boligen. Rapporter fra OECD og IEA hevder at hvis vi skal nå målet med å holde konsentrasjonen under 450 ppm CO2 i atmosfæren må 2/3 av utslippsreduksjonen komme fra energieffektiviserende tiltak. I den vestlige verden står bygninger for ca 1/3 av både energiforbruket og klimagassutslipp (IEA 2012 og 2015).

Innen 2020 har EU forpliktet seg til at alle nye hus skal være tilnærmet nullenergihus. Norge har fulgt opp dette og har de samme ambisjonene, men det er ikke så lett å tolke hva tilnærmet nullenergihus faktisk betyr og dette gir rom for tolkning. Denne tolkningen tar også kun innover energiforbruket til et hus og ikke klimagassutslippet når huset bygges eller ved bruk. ZEB (Zero Emission Building) senteret er et norsk forskningssenter som jobber for å lage en standard som tar innover seg både energiforbruk, klimagassutslipp og har som ambisjon å fjerne tilnærmet helt og erstatte det med nullutslippshus. ZEB senteret sine definisjoner på nullutslippshus er veldig strenge og ytterpunktet innebærer at et hus skal ha nullutslipp igjennom hele livsløpet. Dette innebærer at utslipp fra produksjonen av materialene brukt i huset, utslipp fra byggingen av huset, drift av huset og til slutt rivingen av huset må tas med i beregningene for huset. Jeg anbefaler boken som er avbildet på bildet over som summerer opp forskningen fra ZEB senteret over de siste 8 årene, den kan kjøpes hos Fagbokforlaget her.

Les videre for å få et innblikk i hva ZEB-OM er og hvorfor vi har valgt å sikte mot dette ambisjonsnivået.

Rent konseptuelt så er et nullutslippshus et hus som har veldig redusert energiforbruk i utgangspunktet med installert energiproduksjon som er større enn forbruket, som dermed avsetter CO2-regnestykket litt hvert år. Hvis et hus eksempelvis koster 60 CO2 enheter å sette opp (utslipp fra materialer og byggeprosessen) så starter huset med en negativ balanse på 60 enheter. Hvis man reduserer energiforbruket mye ved bruk av forskjellige tiltak som bergvarme, isolasjon osv for å så sette på et solcelleanlegg som produserer netto overskudd av strøm som tilsvarer +1 enhet med CO2 enheter per år vil det da ta 60 år før huset har betalt ned på klimagassgjelden det hadde fra starten.

Tegningen under viser de ulike fasene og illustrerer at man i de ulike fasene kan ha mer produksjon enn forbruk og i andre faser ikke har noe produksjon men kun forbruk.

Illustrasjon av utslippbalansen fra en ZEB bygning -  http://zeb.no/index.php/en/about-zeb/zeb-definitions

Illustrasjon av utslippbalansen fra en ZEB bygning –
http://zeb.no/index.php/en/about-zeb/zeb-definitions

Standardens definisjoner:

En ZEB-bygning er en bygning som produserer nok fornybar energi for å kompensere for bygningens klimagassutslipp over levetiden til bygget.

ZEB senteret har definert forskjellige nivåer av nullutslippshus avhengig av hvor mange faser av bygget levetid som regnes med. De 5 viktigste definisjonene i stigende ambisjonsnivå er:

ZEB – O ÷ EQ (Zero emission building – Operations minus energiforbruk fra tilkoblet utstyr):

Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet som kommer fra driften av bygget minus energiforbruk for tilkoblet elektrisk utstyr.

ZEB – O (Zero emission building – Operations):

Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet som kommer fra driften av bygget.

ZEB – OM (Zero emission building – Operation and material):

Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet som kommer fra driften av bygget og produksjonen av materialene som er brukt i huset.

ZEB – COM (Zero emission building – Construction, operation and material):

Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet som kommer fra byggeprosessen,  driften av bygget og produksjonen av materialene som er brukt i huset.

ZEB – Complete:

Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet som kommer fra hele livsløpet til huset. Dette inkluderer materialer, byggeprosessen, drift og riving av huset.

Hvorfor velger vi ZEB-OM?

Da vi startet prosjektet var ambisjonen plusshus som beskrevet her . Etter diskusjoner med arkitektene våre, Dan, Marco og Marit, forstod vi fort at for å sette listen der den burde være måtte vi strekke oss litt til. Et plusshus kan generere mer energi enn det produserer, men det betyr ikke automatisk at det er miljøvennlig eller bærekraftig. ZEB-OM standarden tok klimagassregnskapet inn i prosjektet og dette ble fort viktig for oss. Det som er spennende her er at man har flere begrensende faktorer som hver for seg tvinger frem et mer bærekraftig hus. På den ene siden har man klimagassregnskapet som innebærer at man må tenke igjennom hvilke materialer man velger å bygge huset med. Et banalt eksempel er tre vs sement. Tre har fanget opp CO2 og har dermed veldig positive egenskaper for klimagassregnskapet. Sement derimot har en produksjonsprosess som slipper ut mye CO2 og fører dermed fort til røde tall i klimagassregnskapet. Faktor nummer to er energiproduksjon som man må ha for at man skal kunne nedbetale klimagassgjelden som bygningsprosessen har medført. Vi har landet på ZEB-OM med 60 års horisont som innebærer at alle materialer vi bruker går inn i klimagassregnskapet for å så reduseres over en periode på 60 år ned til 0. Den siste faktoren som begrenser bygget vårt er budsjett.. og denne er det verre å være fleksibel med, men som vår arkitekt Dan Zohar sa så er det nettopp dette som gjør prosjektet vårt spennende!

 

Hvordan påvirker valget av ZEB-OM bygget vårt?

Valget av en såpass ambisiøs standard påvirker alt ved huset. Hva slags grunnmur skal man bygge? Kan man redusere bruken av sement i grunnmuren? Tre seiler fort opp som det foretrukne valget grunnet at det allerede har et negativt utslipp av CO2 til klimagassregnskapet. Skal man bruke fasaden også til å generere energi? Osv osv. Alle valg i prosessen må da igjennom en vurdering av de tre faktorene som jeg nevnte over:

  1. Hva er utslippspåvirkningen av valget vi gjør?
  2. Reduserer/øker det potensialet for energihøsting?
  3. Hvordan påvirker valget budsjett?

For alle beslutninger fra valg av fasade til reisverk vil man måtte gå igjennom de tre spørsmålene som jeg nevner ovenfor. Dette kan virke slitsomt, men det blir lettere når man blir mer bevist på det. Det kan fort sammenliknes med den underbeviste prosessen man gjennomfører når man har andre faktorer enn pris inn i betraktningene på en vanlig handletur. Skal man da vurdere etikk, miljø og bærekraft på hvert enkelt produkt er det også tungt i begynnelse, men det blir lettere etterhvert 🙂

 

Next ArticleStøtteordninger for miljøvennlige og energieffektive hus