Solceller – hvordan velge?

Solceller er en av de vanskeligste produktene vi har valgt til huset og vi har tatt x antall runder med ulike leverandører for å finne noe som passet utifra kvalitetskriteriene våre. Prosessen har lært meg en del så intensjonen med dette innlegget er å dele litt av hva jeg har lært.

Typer solcellepanel

Det finnes hundrevis av forskjellige typer solcellepanel med forskjellige visuelle uttrykk og effekt. Jeg valgte i min undersøken å begrense de til to typer.
– Bygningsintegrerte solcellepaneler (BIPV)
– Ikke-bygningsintegrerte solcellepanel

Bygningsintegrerte solcellepanel har flere subgrupper bedre beskrevet her. Dette er enkelt forklart solcellepaneler som inngår som en del av bygningskroppen, enten fasade eller tak. Disse skal ofte oppfylle flere funksjoner enn tradisjonelle solcellepaneler som kun skal produsere strøm, et eksempel på det er takintegrerte solcellepanel som da skal erstatte takstein.

Tradisjonelle solcellepaneler er solcellepaneler som man legger på utsiden av bygningskroppen og er den desidert mest brukte typen solcellepanel. Disse kommer i forskjellige farger og med forskjellig grad av effekt.

Leverandører og informasjonskilder i det norske markedet

Den informasjonssiden jeg har brukt mest har vært facebookgruppen Solceller og alternativ energi: https://www.facebook.com/groups/665692520245652/?ref=group_header

Ellers så er det veeldig mange leverandører i det norske markedet nå og mange som har startet opp nylig. For alle som vurderer solceller så tror jeg det viktigste er å bestemme seg for pris, effekt og estetikk og deretter se på leverandører.

Vår energianalyse og behov

Vi fikk gjennomført en energianalyse av Asplan Viak som kan lastes ned her: https://drive.google.com/open?id=17BsDV1H1ukSjzG3zF5ff41vYXnGpa-VG

Oppsummeringen av energianalysen er som følger:

  • For å nå ambisjonen om ZEB-OM sdasdsada
  • Beregningene er utført i SIMIEN
  • Vi har et estimert energiforbruk på 52 kWh/m2.
  • Med beregnet produksjon på 12 150 kWh årlig produserer vi 62,6 kWh/m2 og har dermed et netto overskudd på 10,6 kWh/m2.
  • Boligen tilfredstiller TEK17 og merkes med mørk grønn A i energimerking.
  • Bråtaveien oppnår ikke ZEB-OM per i dag, men oppnår ZEB-O med god margin.

Løsninger vi har vurdert

Vi har vurdert fire ulike opsjoner:

  1. Solcelletakstein fra Otovo (Sunstyle)
  2. Standard solceller eller standard solceller i et Solrif monteringssystem.
  3. Spesiallagd solcellesystem fra ISSOL.
  4. Solcelletakstein fra Solartag

Som jeg nevnte i innledningen så jeg både på BIPV paneler og ikke bygningsintegrerte paneler.

Først ut var solcelletakstein fra Sunstyle. Dette var det foretrukne alternativet i nesten ett år. Det er robust og pent å se på. Vi var i dialog med Otovo og Nortekk for å få et tilbud som passet oss. Det første anslaget fra Otovo var på 12,3 kWp til ca 400 000 kr. Vi hadde en lengre dialog og det lå an til at vi skulle velge de, men under detaljprosjekteringen kom de frem til at de kun hadde mulighet til å levere en effekt på 8,9 kWp til samme pris. Så da var det bare å se etter alternative løsninger. Tilbudet fra Otovo inneholdt også kun hele celler og per i dag tilbyr ikke Otovo halve celler, noe som gjør at mye areal på taket går tapt. Sunstyle selv tilbyr disse cellene. Denne typen tak ville ha erstattet annet tak da disse er fullverdig gode med tradisjonell takstein.

Sunstyle tak

Neste alternativ var standard solceller eller et bygningsintegrert system med standard solceller. Fordelen med å bruke standard solceller er at kostnaden holder seg lavere da men bruker masseproduserte produkter. Det vi derimot ikke hadde tenkt så godt igjennom var målene på tak og fasade som ikke passet optimalt med standard solcellestørrelse. Her kunne vi med høyeffektive paneler på 365W og endt opp med en samlet produksjon på 15,3 kWp. Ulempen er at det ville bli seende ut som på tegningene under:

Solceller tak
Solceller fasade

Paneler montert med Solrif monteringssystem

Takdesignet endte opp med å se bra ut, men estetisk ønsket vi å ha et helhetlig uttrykk på tak og fasade hvor ideen var at man ikke skulle legge merke til at det var solceller. Grunnet estetiske hensyn valgte vi bort denne løsningen. Vi utforsket også sammen med Saga Energy flere liknende løsninger også med Solrif montering. Dette ville gitt et veldig godt estetisk uttrykk med matte svarte paneler der det var paneler, men det var ikke så lett å få til en løsning som gikk helt rundt vinduene på fasaden. Vanlige solceller ville kostet oss rundt 260 000 for kun materiell mens et Solrif system ville kostet mindre men hatt samtidig mindre effekt (300W per panel mot 365 på standardpaneler). Solrifsystemet ville ha erstattet et vanlig tak mens standard solcellepaneler trenger et tradisjonelt tak å monteres på.

Samtidig med dette var vi også i dialog med ISSOL via en en rådgiver som min arkitekt hadde anbefalt, Edvinas Bigaila. Han var en veldig kompetent person som jobbet selvstendig og tok for seg prosjektet grundig og leverte en detaljert rapport for ca 6000 kr. Dette inneholdt alt vi trengte for å gå videre med ISSOL som leverandør. Ulempene her var montering fra et utenlandsk firma og høye kostnader. Estetisk var dette et veldig godt alternativog med en produksjon på 13,16 kWp, men med en samlet pris på ca 500 000 ble det for dyrt. ISSOL sitt alternativ ville ha erstattet et tradisjonelt tak.

ISSOL skjema fra sluttrapport
Utseende paneler ISSOL

Løsningen vi valgte

Vi er nå i sluttfasen av å etablere en kjøpsavtale med Solartag som endte opp med å bli det foretrukne alternativet. Effekten er nå estimert til 13,53 kWp etter en del lengre prosjekteringsrunder med både solcelleleverandør Solartag og vår arkitekt. Typen solcelle vi har gått for er T-roof men med en del custombygde paneler for å passe arkitekturen til huset vårt. Vi ser nå på selskap for montering og håper dette blir det endelige valget..

Solartag T-roof celler montert på tak

Next ArticleBærekraftig livsstil