Forprosjektfasen er som sagt en videreføring av arbeidet som ble gjort i skissefasen og det er her mesteparten av de mest arbeidsintensive beslutningene tas. Vi er akkurat nå et sted mellom forprosjekt og detaljeringsfasen da disse fasene kan gli litt over i hverandre. Jeg skriver derfor dette nå for å vise litt hvor vi har kommet nå, men noen av detaljeringsgraden kan nok ligge litt utenfor forprosjekt.
Forprosjektfasen har gått med på:
- Etablere konsensus rundt miljømålsetting for bygget.
- Utvide kompetansen i teamet med flere konsulenter for å vurdere om miljømålsettingen er realistisk
- Etablere miljømålsetting og budsjettmål felles for arbeidsgruppen.
- Detaljere tegningene fra skissefasen videre.
- Detaljere tegningene slik at vi kunne se på de i 3D!
- Gjøre ferdig alt av søknader til naboer, kommune og fylkeskommune.
Etablere konsensus rundt miljømålsetting for bygget
Når vi startet dette prosjektet hadde vi i arkitektforespørselen beskrevet at vi var ute etter et miljøvennlig hus som skulle produsere strøm. Dette var for meg rett og slett ett plusshus slik som jeg har beskrevet i artikkelen om forskjellen mellom passivhus, nullhus og plusshus som jeg skrev helt i starten av prosjektet. At det skulle være miljøvennlig hadde jeg ikke tenkt så mye over akkurat hvordan skulle skje, foruten om at jeg håpte at arkitektene vil valgte ville ha noen innspill på dette noe som de selvfølgelig hadde.
Det finnes mange ulike standarder for hus. Den mest vanlige som alle må følge i Norge er byggteknisk forskrift (Tek 10), og dette er da en minimumsstandard som må følges for å kunne få lov til å bygge hus i det hele tatt. Denne standarden setter en del krav til blant annet isolering, energiforbruk og liknende og er et stort skritt fremover for å sikre at energiforbruket går ned i nybyggmassen i Norge. Standarden er likevel langt under det som jeg mener må til for å sikre oss at vi både reduserer energiforbruket til alle hus i Norge samt sikrer oss at det gjøres på en mest mulig bærekraftig måte. I artikkelen om forskjellen mellom passivhus, nullhus og plusshus beskriver jeg litt nærmere tre andre målsetning for å bygge ett hus som går lengre enn Tek 10. Det er kun passivhus som er en faktisk standard, mens plusshus og nullhus kun beskriver om huset bruker null energi netto over ett år eller genererer mer strøm enn det forbruker netto over ett år.
Det finnes også flere standarder som sikrer andre områder enn kun energiforbruket og det er blant annet ZEB standarden som vi har bestemt oss for å bruke. ZEB standarden er utviklet av flere bransjeaktører, men ledet an av NTNU og Sintef. Ambisjonsnivået vi har bestemt oss for å gå for er ZEB-OM og hva dette innebærer for huset vårt er nærmere beskrevet her(kommer snart).
Utvide kompetansen i teamet med flere konsulenter for å vurdere om miljømålsettingen er realistisk
Dan fra HZA sa tidlig i fra når vi bestemte oss for ZEB-OM standard at vi måtte se etter flere spesialister som kunne bidra inn i prosjektet for å oppnå ambisjonsnivået. Vi har per i dag arkitektbyrået HZA som styrer prosessen. De som er mest aktive fra HZA er Dan og Marco selv om Marit også bidrar i en del diskusjoner. Det at de er arkitekter betyr likevel ikke at de har dybdekompetanse på alle områder. Følgende fagpersoner identifiserte HZA at det var behov for:
- CO2 rådgiver – Som en del av arbeidet med å oppnå ZEB-OM standard må man ha et CO2 regnskap for alle byggematerialer som huset er bygd av samt hvor mye man sparer per år på energiproduksjon for å kunne oppnå et nullutslippshus i løpet av en bestemt periode, vi tror vi ender på 60 år. Her har vi knyttet oss til Elin Enlid hos Civitas som skal gjennomføre CO2 beregninger for oss.
- Rådgivende ingeniør bygg (RIB) – En RIB vil kunne kvalitetssikre at byggeplanene til arkitektene er gjennomførbare konstruksjonsmessig samt at personen fungerer som en diskusjonspartner for bdusjettbiten av prosjektet. Det er veldig viktig for oss at vi ikke planlegger noe som vi ikke har økonomi til å gjennomføre. Her har vi knyttet oss til Odd Grøthe hos Høyer Finseth.
- Energirådgivere – Dette er veldig viktig for oss da vi trenger så kompetent som mulig rådgivning for å evaluere arkitektens tegninger sett i lys av energiproduksjon, energiforbruk (strøm, varme osv) og valg av tekniske/ikke-tekniske løsninger for å løse dette. Her har vi knyttet oss til Peter Bernhard hos Asplan Viak som blant annet har vært med på teamet for Powerhouse Kjørbo, et renovasjonsprosjekt for å gjøre om et gammelt kontorbygg til plusshus etter ZEB-standarden.
Etablere miljømålsetting og budsjettmål felles for arbeidsgruppen
En av anbefalingene som Dan gjorde tidlig når vi vurderte å ta inn flere ressurser i arbeidsgruppen for huset var å kjøre en oppstartsworkshop for å sikre oss at alle hadde samme forståelse av prosjektet. Dette er også det samme som “Zero Emission Building” boken fra ZEB anbefaler for å sikre at all jobber mot samme mål. For oss innebar dette relativt enkelt at vi hadde et førstegangsmøte som vi holdt hos Asplan Viak i sentrum hvor vi gikk igjennom planene for huset fra HZA, litt om oss og ambisjonsnivået vårt samt hvilke begrensende faktorer vi hadde å jobbe utifra. Den aller viktigste begrensende faktoren her er budsjett da mange på dette prosjektet er vant til å jobbe på større utbyggingsprosjekter, som f.eks Powerhouse Kjørbo, og dermed er vant med litt andre rammer enn det en enebolig i Nittedal har. For oss gir det ingen mening å bygge å et hus som ikke er bærekraftig, men det gir heller ingen mening å planlegge et veldig bærekraftig hus som vi ikke har råd til. Så på e-post og i dette møtet fikk vi etablert en enighet om hva miljømålsetting og budsjettmål var samt fordelt arbeidsoppgaver for den neste tiden frem til søknad til kommunen.
Detaljere tegningene fra skissefasen videre
Dette er veldig spennende! Her skjønte vi endelig hva som er spesielt fascinerende med arkitektprosessen da dialogen mellom oss og arkitektene medfører kontinuerlige endringer på huset og man ser at delaktigheten til begge parter fører til at huset former seg gradvis mot et mer detaljert sluttresultat.
Per 28.3 representerer tegningene under hva vi har kommet frem til så langt:
Første etasje har vært en spennende prosess med mange alternativer som har blitt vurdert. Vi endte opp etter skissefasen å bruke drivhuset/buffersonen som hjertet i huset og har så bygd resten av huset rundt det. Drivhuset kommer da til å strekke seg over to til tre etasjer da det også kommer til å gå helt opp til hemsen oppunder taket. Drivhuset vil da ha inngang fra nesten alle rom i første etasje og fungere som et rom som binder alt sammen og som gir lys overalt.
Fleksirommet er noe vi har jobbet en del med men som vi kommer til å gjøre lite med fra starten. Fleksirommets hensikt er å være et flerbruksrom som kan benyttes til så mange ulike formål som mulig. Per nå er planen å innrede det relativt spartansk og åpent når det bygges for å heller seksjonere det opp ved behov senere. Det kommer til å være en blanding av gjesterom, treningsrom, kontor og tv/filmrom. For å gjøre dette mulig har vi sett på den del muligheter for å gjøre dette rommet som fleksibelt som mulig som f.eks murphyseng integrert i veggen, prosjektorlerret som kommer ned fra taket, skjultre skap for treningsutstyr osv.
Videre er det lagt opp til et teknisk om og en bod og her skulle jeg nok gjerne ønske at både boden og det tekniske rommet var større, men dette er det vi har fått plass til. Det er viktig med et teknisk rom for å samle alt av smarthuskomponenter, solcelleutstyr og annet teknisk utstyr som f.eks varmepumpe hvis det er det vi ender opp med å gå for.
Badet er lagt opp til å også fungere som vaskerom med videre inngang til badstu og utgang mot utsiden. Da har vi mulighet til å gå direkte ut med klesvask og løpe rett ut fra badstu til snøen!
Andre etasjen er delt opp i to områder, utleieleiligheten og vår del. Utleiedelen har en stor hems og kan forhåpentligvis fungere som utleieleilighet for en mindre familie. Her har vi et ønske om å kunne leie ut til flyktninger, enslige småbarnsforeldre eller liknende da vi både ser på utleieleiligheten som en mulighet til å sikre oss finansielt, men også som en mulighet til å bidra til bosetting av de som har litt vanskelig for å finne bolig.
Soverommene til barna er så små som det er lov til å ha de, men dette er ikke kun gjort for å spare plass. Tanken vår her er at det skal være fellesområdene som vi bruker mest og dermed også gir mest plass til slik at det legger opp til et sosialt familieliv. Badet er også litt spesielt her da vi etter en Pinterestinnfall endte opp med å spørre om vi kunne få utsikt fra badekar til åsen på andre siden av riksvei 4. Det ordnet arkitektene med et skråstilt vindu som vi håper gir både utsikt og et litt spesielt utformet baderom.
Det siste rommet som egentlig ikke er et rom er svalgangen som går fra toppen av trappen til utleieleiligheten. Grunnen til at vi har dør inn til utleieleiligheten er for å gjør det klart for å ta utleiebiten inn i resten av huset på et tidspunkt, samt at det unntar en fra en del bestemmelser i reguleringsplanen hvis man har dør til resten av huset. Hvis vi ikke hadde hatt dør så måtte vi også ha laget en seksjonert hagedel samt hatt større krav til parkering for beboeren i leiligheten. Svalgangen er ikke kun en gang men skal forhåpentligvis kunne brukes som en forlengelse av drivhuset i første etasje samt kunne brukes til både lagring og eventuelt soner for avslapning, men her har vi ikke kommet helt i mål enda..
Hems kom plutselig frem som et alternativ i en diskusjon med arkitektene og vi falt umiddelbart for tanken på at det var en hems helt oppe under taket med fri sikt helt ned til første etasje og drivhuset under. Tanken er at det skal være en hems per soverom til ungene med inngang fra disse til en hems over drivhuset. I tillegg til dette er det da tenkt en hems som er relativt stor over utleiedelen.
I vårt eksisterende hus har vi en kjeller som vi har vært interessert i å gjenbruke. Problemet er at kjelleren på det eksisterende huset går over bakkenivå og dermed gjør at man må legge hele det nye huset potensielt høyere. Kjelleren ligger også kun litt under det nye huset da vi har skjøvet det nye huset lenger nord enn det eksisterende huset. Tanken bak kjelleren er å ha den adskilt fra resten av huset, men bruke den som lagring av f.eks egenprodusert mat fra hage og drivhus. Dette er fortsatt kun på idestadiet da det kan være at kostnaden med å beholde den eksisterende kjelleren blir for høy grunnet renovering av den gamle kjelleren samt potensiell drenering.
Fasaden er noe som vi har begynt å jobbe med men som krevet input fra energirådgiverene. Her er jo tanken å kle mest mulig av tak i retning sør med solcellepanel samt potensielt deler av veggen også. For å få dette til å gå mest mulig i ett med resten av kledningen vurderer vi nå flere alternativer som blant annet BIPV (Building integrated photovoltaics) som er solcellepaneler som man integrerer i både tak og kledning. Men her skjer det fortsatt arbeid!
Detaljere tegningene slik at vi kunne se på de i 3D!
En ting som jeg synes er veldig positivt med måten HZA jobber på er at de tegner fra første strek i 3D. Dette betyr at hver gang det kommer oppdaterte tegninger kan vi bruke en app på telefonen eller på nettbrettet som gjør at vi kan få en helt annen forståelse av bygget enn det jeg selv klarer å få fra snitt og fra plantegninger i 2D. For dette bruker vi appen BimX som vi får tegninger av fra arkitektene. Animasjonen under viser hvordan dette fungerer i praksis.
Gjøre ferdig alt av søknader til naboer, kommune og fylkeskommune
Siden huset vårt er en eldre bolig har det også vært registrert i SEFRAK-registeret fordi det har vært usikkert hvor gammelt huset har vært. Det har blitt klassifisert av Nittedal kommune og Akershus Fylkeskommune og fått laveste SEFRAK-klassifisering. Dette innebærer som sagt at huset er ombygd i så stor grad at det ikke lenger anses som verneverdig eller bevaringsverdig, men det antas at kjernen av huset er eldre enn 100 år. Det vi derimot kommer til å gjør er å bevare så mye som mulig av den laftede kjernen av huset som man kan se under og integrere den i det nye huset.
Vi har søkt Akershus fylkeskommune og fått godkjenning for å rive huset med informasjon om at vi har planer om å bevare mye av materialene. Søknaden vår til Nittedal kommune var avhengig av søknaden til fylkeskommunen da det er de som gir innspill på SEFRAK-registrerte bygg. Vi har gjennomført forhåndskonferanse med kommunen og er nå i prosessen med å gjøre klar til byggesøknad til kommunen, noe som vi gi oss rett til å starte byggeprosessen i løpet av de neste tre årene. En del av denne søknaden er selvfølgelig å ha god dialog med naboer og gjøre de klar over hva vi har planer om og hvordan det påvirker deres eiendommer, i den grad det gjør det.